Skip to Content Skip to Navigation

Poor Edward: Press

NOE GODT PÅ VEI

Stavanger-brødrene Kristian og Martin Rinde er kommet fram til sin ep nummer to, og de fortsetter i samme fine spor som på "Summerrain". De har sin styrke i flotte sanger og fine harmonier, og tankene vandrer lett til gamle The Jayhawks. Det blir spennende å se hva de tar med på debutalbumet - og ikke minst hva de kommer til å utelate. Det må føles vanskelig å ofre noe av dette.

Geir Flatøe - Stavanger Aftenblad

Poor Edward – Soldiers and Sundays
May 2010

4/5

Now when your friend says that she’s going to Denmark for their winter, I think the first reaction of any New Zealander is “well, that’s going to be F*cking cold!” At no point did I think about the Scandinavian music scene. I’m not sure she did either. However, on a flight to Copenhagen, she happened to sit next to Danish folk music champ, Tobias Stenkjaer who happened to be playing with an up and coming duo from Norway called Poor Edward that evening. Long story short, she went to the show and fell in love with Stenkjaer and Poor Edward and brought their tunes back to little old NZ.

The EP ‘Soldiers and Sundays’ is the second recording from brothers Martin and Kristian Rinde. The delicate pop/folk style comes across so sweetly on opener “Follow Me Down”. The acoustic guitar lead draws the listener in gently before the vocals of both brothers carry the rest of the song. Sung in English (incase you were worried), this song is melodic and touching showing maturity not necessarily expected from a band that are yet to release a full-length album.

The second track, “Sunday Morning” follows and has a noticeable change in drive. With a catchy chorus and rousing drums, one could assume the EP was about to kick off. It doesn’t really though and keeps a similar tempo and themes throughout. This isn’t necessarily a bad thing, especially on an EP, but I would like to hear this band explore their sound.

The third track, “Leave” is arguably the best song here. It has an infectious chorus and superb guitar that could make this a cross over hit. The brothers hit full force in their cheeky rendition and they are able to swing effortlessly between the heartfelt emotion and a touch of dry humour. The style of music could just as easily sit alongside folk infused indie rock like Wilco and the Lemmonheads as it could alongside easy listening, café style pop like Bic Runga and Ryan Adams.

The EP comes to a close with “Soldier on” a downbeat slower number that highlights the band’s ability to change style. The almost somber sound does leave the listener with a bitter taste in ones… ears? Mouth? But overall this is an excellent understated recording that promises big things form these lads from Norway. I think this is an excellent example of music coming from places that aren’t Seattle, New York or London.

I wonder how many of us actively seek out music rather than passively pick up bits and pieces from the radio and our friends? I know I am generally in the latter group but Poor Edward have inspired me to look further afield for musical gems and I hope they will do the same for you.

Hayden Pyke

PULS - SUMMERRAIN

Brødrene Kristian og Martin Tungland Rinde i Poor Edward har nok funnet konseptnavnet sitt etter en av Tom Waits aller tristeste sanger. Summerrain har også mye tristesse i seg. Men duoen legger sjela si i det, og da låter det riktig vakkert. Tar du deg tid, ligger flere godbiter og venter på deg.

Stavanger-brødrenes debut-EP med elementer fra både roots/ country og indiepop krever endel spilletid. Det sterke åpningssporet Stay Wild er ikke ulikt Midnight Choir, med noe av den samme lengselen og smerten i stemmen som Paal Flaata besitter. Bleed følger i samme gate. Melankolsk og sårt. Etter hvert bygger den seg opp og avslutter i et drivende pop/ rock-sound.

I Not Better To Go befinner de seg i Jayhawks-land. Slentrende melodiøs country-pop. Rett og slett knallbra! I Know er EP'ens tilsynelatende mest ubekymrete uptempolåt, men kanskje også den svakeste. Lavmælte Time avslutter skiva. Her kommer den utsøkte koringen til brødrene helt til sin rett. Svært behagelig er det jo å høre på.

Poor Edward håndterer selv gitarer ved siden av sine gjennomgående fortreffelige vokale prestasjoner. De får god hjelp av dyktige musikere. Steel- og mandogitarist Øyvind Berekvam er en av dem som trekker helheten opp. Poor Edward ber om din oppmerksomhet, og bør få den.

Svein Mostad - Puls

NORSKMUSIKK – SUMMERRAIN

Poor Edward er brødreparet Martin og Kristian Tungland Rinde, kjent for å være jordnære gutter opptatt av de små tingene i hverdagen. Vel jeg er også opptatt av små ting i hverdagen, og Poor Edward er langt i fra det. Summer Rain Ep-en bekrefter at her er det dyktige låtskrivere, som vet å spinne på gode melodier. Ep-en har en litt tung melankolsk vibe over seg, men fortsatt så er den god å slappe av til.

Musikken til Poor Edward vekker følelser i meg, og da har gutta oppnådd noe spør du meg. Musikk handler om følelser, minner og om det å nå frem til lytteren. Jeg har vanskelig for å velge noen favoritt på denne Ep-en da den faktisk har fem sterke gode låter, deilig å høre når brødrene synger sammen. Gleder meg til det kommer en full cd med disse gutta.

Stein Roar Eriksen - Norskmusikk

NORSKMUSIKK – SOLDIERS AND SUNDAYS

Poor Edward – Soldiers and Sundays
Jeg har nevnt disse to brødrene før, og det er en ære å få nevne de igjen. Kristian og Martin T. Rinde ga ut tidligere Ep-en “Summer Rain“, og er nå aktuelle med Ep-en “Soldiers and Sundays”.

Det er jo alltid vanskelig å skulle å bedømme ny musikk fra en artist du har hørt før. Man har lett for å legge lista høyere når man har forventninger fra tidligere bragder. Klarer Kristian og Martin å levere med denne Ep-en?

Gutta leverer
Ja de gjør faktisk det, og det er ikke noe som gleder meg mer. De leverer gode låter, og stemmene deres er perfekt match.
“Follow me down” er den låten som jeg kanskje falt for mest denne gangen, men det betyr langt i fra at resten av låtene var noe dårligere.
“Follow me down” er for meg en sang som handler om “closeure” som vi sier på norsk, og da tenker jeg på å avslutte noe. Det er en behagelig sang som roer liksom ned det hele, “the fight is over now, follow me down”. Vet ikke om det er den behagelige vokalen eller teksten som gir denne roen, og det er vel en kombinasjon egentlig.

Du kan høre hele denne fantastiske Ep-en på Spotify, men jeg håper du støtter opp om Poor Edward enda mer og kjøper Ep-en på Itunes

Stein Roar Eriksen - Norskmusikk